!Denne siden er under utvikling. Finner du feil, eller har forslag, ta kontakt!
De aller fleste som spiller dataspill gjør det for å ha det gøy, enten alene eller sammen med venner. Denne typen spillere kan være veldig nomadisk mellom spill og spillsjangre, og fordyper seg gjerne ikke nok i enkeltspill til å kunne konkurrere med andre – i hvert fall ikke på et høyt nivå.
Noen ungdommer er derimot så engasjert i spillene og spiller dem med såpass engasjement og konkurranseinstinkt at det kan bli som en sport. Noen av disse spillerne går gjerne sammen med andre som deler deres engasjement i et offisielt lag, eller blir med i en etablert esportklubb, for å kunne konkurrere med andre etablerte lag i turneringer og ligaer.
Mange dataspill har flerspillermuligheter hvor spillere får kjempe med og mot hverandre, enten lokalt eller over nett. Når disse flerspillerspillene er så balansert at det er primært spillernes egenskaper og taktiske valg som bestemmer hvem som vinner, så har man et spill som gjerne kan brukes i en konkurranse og/eller sportssammenheng. Lenger nede på denne siden finner du en oversikt over populære esport-spill.
Det er vanskelig å tallfeste nøyaktig hvor mange som driver med e-sport. Men norges største esportliga, Good Game-ligaen, rapporterer selv at de har 7000 spillere fordelt på 900 lag. Erik Fossum i Pressfire skrev i 2019 at det mest sannsynlig er 12000 spillere med i norske esport – dette tallet kan en anta at er større i dag, mye hjulpet av covid-pandemien, og at det har dukket opp flere aktører og ligaer i Norge siste årene.
Esport og fysisk aktivitet
Å bli god i esport krever mye av utøveren, både fysisk og psykisk. Hjernen hører sammen med kroppen, og fungerer bedre om man har er i god fysisk form og har spist riktig. De utøverne som ønsker å satse på sporten bør derfor inkludere fysisk aktivitet og kosthold i sitt treningsopplegg, i tillegg til øvelser som for eksempel trener reflekser og finmuskulatur i hender og armer.
Mange idrettsklubber har i dag begynt å satse på esport som en del av sitt tilbud. Noen gjør dette som et sosialt tiltak for ungdommer som ikke føler seg hjemme i de mer fysiske idrettene de tilbyr, noen som et idrettstiltak hvor spillingen kombineres med fysisk aktivitet, og noen som et bitilbud for å lokke ungdommen tilbake til de allerede etablerte idrettene i klubben.
Generelt har de idrettsklubbene som satser på esport som sosialt tiltak eller som en egen idrettsgren hatt større suksess enn de som har esport som et forsøk på å lokke barna tilbake i de andre aktivitetene klubben tilbyr.
Populære sjangre og spill
De aller fleste spill med flerspillermuligheter kan være esportspill. Det er likevel enkelte spill som skiller seg ut som ekstra populære og godt tilpasset esportsjangeren. Vi har her samlet noen av de mest populære.
Skytespill er intensive spill som fokuserer på at spillerne nedkjemper andre spillere eller monstre ved hjelp av skytevåpen. Disse spillene krever millimeterpresisjon og spillere som er i stand til å gjøre lynraske bevegelser og reagere kjapt på hva som skjer på skjermen.
Counter Strike og Rainbow Six Siege er skytespill hvor to lag på fem spillere kjemper mot hverandre, hvor det ene laget inntar rollen som terrorister som skal plante en bombe – og de andre kontraterrorister som skal nedkjempe terroristene og/eller desarmere bomben deres.
Valorant og Overwatch 2 er skytespill hvor to lag på seks eller fem spillere kjemper mot hverandre mye på samme måten som i spillene over. Spillene skiller seg derimot ved å ha mer tegneserieaktig visuell stil, og at spillerne kan velge figurer med overnaturlige spesialegenskaper som kan hjelpe dem i kamp.
Fortnite, Playerunknowns Battleground (PUBG), Apex Legends og Warzone er skytespill hvor én eller et lag på inntil fire spillere . Disse spillene har et noe lavere tempo enn arena-skytespillene, utforske og overleve. Særlig Fortnite har en tegneserieaktig stil og lite grafisk vold, og er derfor ofte en inngang til spilling og esport for mange barn og yngre spillere.
Strategispill er spill som fokuserer på å * Her er ofte strategisk tenkning og detaljfokus i styringen av hæren viktigere enn reflekser og millimeterpresisjon.
Starcraft 2 hvor to spillere styrer hver sin hær av soldater eller aliens, hvor hen må samle ressurser, bygge en base, trene en hær av soldater og krigsskjøretøy, for så å nedkjempe motstanderens base.
League of Legends og DOTA2 er strategispill hvor to lag på fem spillere beveger hver sin figur på et kart, kjemper mot hverandre for å lede hver sin hær mot motstanderens base. Hver spiller styrer en figur med unike egenskaper, som hen kan bruke for å nedkjempe motstanderspillerne, soldatene i hæren deres, monstre som er spredd rundt på kartet eller å angripe motstandernes base direkte.
I slossespill kontrollerer spillerne hver sin figur som er spesialisert i forskjellige former for kampsport, og skal nedkjempe én eller flere motspillere i en arena.
Tekken, Mortal Kombat og Injustice er slossespill som fokuserer på kamper mellom to spillere. Disse spillene etterstreber realisme, og bruker ofte ekstreme voldsskildringer for å gjøre seg interessante. Særlig Portal Kombat skiller seg ut her, og er kjent for å vise ganske groteske og blodige scener.
Super Smash Bros er et slossespill med mer barnevennlig visuell stil, hvor kjente popkulturelle figurer fra Nintendos univers kjemper mot hverandre på forskjellige svevende. Her må man heller skubbe spillerne ut av spillkortet heller enn å slå dem i svime. På grunn av den barnevennlige stilen, og at inntil 8 spillere kan spille samtidig, er dette et spill som ofte får bred appell.
Bak medaljen
Esport er en spennende, sosial sport, som skaper tilhørighet og gir mestringsfølelse for mange. Det er likevel viktig å ha en viss nøkternhet i møte med den entusiastiske dekningen esport har fått de siste årene.
Enkelte aktører i og rundt esport-miljøet har tidvis gitt et urealistisk inntrykk av hvor lukrativt det kan være å drive med esport. Internasjonalt har enkelte esportkonsepter blitt veldig populære, hvor det gjerne har vært millioner av kroner i premiepotten til vinnerne. Dette har gitt et urealistisk bilde for hvor lukrativt det kan være å drive med esport.
I realiteten er dette noe som bare gjelder for en håndfull mennesker i verden, hvor man gjerne må være helt i verdenstoppen i et spill for å kunne leve komfortabelt av premieinntekter og/eller sponsormidler. For den store majoriteten av de som driver med esport så er det lite eller ingen penger å hente på sporten – og i hvert fall ikke nok til at utøverne kan leve utelukkende av å spille.
De siste årene har også veksten i esport på toppnivå i verden stagnert noe. Mange populære ligaer og konsepter har blitt lagt ned eller regelrett sabotert av de som utvikler spillene (ofte for å promotere egne konsepter), imens det har vist seg at esport som publikumssport har vært vanskelig å tjene penger på.
Esportfeltet som breddeidrett på lavere nivå er derimot i stadig utvikling, hvor det i dag er mulig for en del mennesker å få en ok deltidslønn for å spille – selv i Norge.
Noen esport-initiativer har blitt forkledd som sosiale inkluderingstiltak, og en del kommuner har esport som sitt eneste tiltak for å nå frem til spillkulturen – og da gjerne tar vekk oppmerksomhet og ressurser som kunne tilfalt bredere sosiale arenaer for sårbare ungdommer. Konsekvensen har ofte vært at beslutningstakere og ideelle organisasjoner i samfunnet bevilger penger til esportkonsepter, for så å tenke at nå er jobben gjort.
De aller fleste i spillkulturen, og særlig de mer sårbare av ungdommene der, er enten ikke interessert i eller føler seg trygg og velkommen i esportfeltet. Foreningen Spillkultur jobber derfor for å vise bredden i spillkulturen, og den enorme verdien i brede sosiale arenaer som blant annet kan inneholde esport.
Dette må ikke leses som kritikk av esport som fenomen, eller esportorganisasjoner generelt. Det fins mange fantastiske tilbud til ungdommer som ønsker å satse på spillingen sin innenfor gode profesjonelle rammer, og det fins mange gode aktører som jobber for esportinitiativer som både ivaretar sportslig utvikling i tillegg til å skape brede og inkluderende sosiale arenaer. Esport er for mange unge et helt fantastisk initiativ for spilleglede, sosialisering med jevnaldrende – gjerne satt i rammer som ivaretar søvn, kosthold og mental helse.
Poenget er at man som beslutningstaker også må tenkte bredt – man må se at majoriteten av ungdommene i gaming- og spillkulturen ikke nødvendigvis er interessert i eller føler seg velkommen i esport, og det er gjerne her man finner de mest sårbare ungdommene som virkelig trenger sosiale arenaer som tar deres interesser og lidenskap på alvor.
Aktører innen norsk e-sport
Denne listen er ikke utfyllende, og vil vokse jevnt og trutt i tiden fremover. Ta kontakt om det er noe feil i listen, eller om du har forslag til initiativer som må være med.
Good Game er en aktør som eier spillnettstedet gamer.no, i tillegg til å drive norges største esportliga; Good Game-ligaen.
Aktive Gamere er et kompetansesenter for gaming og e-sport med hovedsete i Bergen. De holder årlig Aktive Gamere-konferansen.
Esportalliansen er en paraplyorganisasjon for mange esportorganisasjoner med fokus på bredde-e-sport.
Vestlandet esport er en paraplyorganisasjon for klubber og lag i Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
Norges e-sportforbund er et forbund som opererer i tråd Norges Idrettsforbund sine maler, og organiserer norges landslag i CSGO, DOTA2 og PUBG.
Arna Videregående Skole var norges første skole som satset på e-sport som toppidrettsfag.